Onsdag 15. februar har Snakk! invitert to menn som skal snakke om det å finne sin egen veg. I stedet for å gå til en av de utallige versjonene av de store verdensreligionene eller noen av de mindre religionene/livssynene/filosofiene og alt det som finnes der ute har de kommet frem til noe helt eget. Noe som kun de har.
Jeg er veldig skeptisk til å omtale et arrangement som «spennende» eller proklamere at vi får besøk av to «spennende» mennesker, men akkurat i dette tilfelle er jeg nesten fristet til å bryte dette tabuet.
Gratis inngang!
En liten presentasjon av gjestene ført med deres egen penn:
«Har for så vidt også alltid vært på søken etter alkymiens gull og grønne skoger. Jeg mener verden fortsatt er fortryllet av sjamaner og sjarlataner. Noen ganger en forkynner av både det glade budskap og det glade vanvidd. Den enes Messias er den andres galemathias. Er i hvert fall inspirert av alt fra taoisme og østlig filosofi/religion, ulike former for mystikk, mytologi og diverse filosofier som panpsykisme. Det er et dionysisk beger å bli både svimmel og noen ganger forgiftet av. Dyrker naturen fremfor alt. Og så er jeg selvfølgelig diskordiansk pave.»
Arve Gaute Nessa
«Har vært såkalt «søkende» i hele mitt unge og voksne liv, har gått alle merkelige veier, krinkler og kroker og letet etter en slags «mening» med dette vi kaller livet. Har vært Hare Krishna munk en kort periode i ungdommen. Grunnet den sterke religiøsiteten en opplever som munk, så hadde jeg et veldig behov for å flagge ateistflagget en lengre periode. Tja, samlet sett kan en si at jeg har hatt alle slags merkelapper jeg hadde behov for å identifisere meg ovenfor etter hvert som livet har foldet seg ut.
Det hele endret totalt karakter da jeg begynte å meditere, først etter en buddhistisk meditasjonsretning, men nå har jeg ingen retninger mer. Har heller ingen merkelapper utenom en liten selvlaget en, og jeg har ikke behov for å ha seriøse merkelapper lengre, selv om de kan ha sin funksjon.
Så nå kaller jeg meg for anatmanist bare for moro skyld – det er en «retning» der utelukkende jeg er medlem, og det finnes ikke rom for utvidelser her. Denne merkelappen er mer en «nødvendig ordlek» jeg bruker for å lage et slags bilde/senter (merkelapp) for samhandling med omverdenen.»
Svein Arild Søyland